Tekst: Wera Birgitte Holst / Foto: Jovnna Guttorm Solbakk

En av de som kjenner samisk litteratur veldig godt er John Trygve Solbakk. Han har vært sjef i det samiske forlaget ČálliidLágádus siden 2000. Han har gitt sjefsstolen videre til sønnen, Jovnna Guttorm Solbakk, men ringreven er fortsatt redaktør i forlaget. Nylig var han på bokmessa i Frankfurt, hvor Norge er gjesteland i 2019, for å forberede seg til neste års presentasjon av samisk litteratur.

Neglisjert i skolesystemet

Solbakk mener vi vet for lite om samene generelt, og dermed også om samisk litteratur, i Norge.
– Sametingets veivisere erfarer dette når de besøker videregående skoler over hele landet. Skoleelevene vet lite om samer generelt. Samer og samiske forhold er neglisjert i det norske skolesystemet, særlig i øst- og sørområdene, mener han.
– I Nord-Norge er samekulturen litt bedre kjent, man har for eksempel begynt med skilting på samisk. Bibliotekene i Nord-Norge gjør også en utmerket innsats for å gjøre samisk kultur kjent, påpeker han.
Den samiske befolkningen i Norge er anslått til ca. 40 000 stk. Omlag 15 000 bruker det samiske språket i Norge.
– Det er forsvinnende lite vi får utgitt av samiske forfattere. Basert på forleggerforeningens tall kan vi anslå at det gis ut 4000 titler årlig i Norge på norsk. Til sammenligning gis det bare ca 40 samiske titler, inkludert skolebøker. Det er kun 1 prosent av hva som gis ut av norske titler.

Spesielt bibliotekene i Nord-Norge oppfatter vi som aktive. De gjør en utmerket innsats for å gjøre samisk kultur kjent.

Litteraturen er viktig for å styrke samisk identitet

Forlagssjef i Jovnna Guttorm Solbakk t.v og forlagsredaktør John Trygve Solbakk t.h.

Forlagssjef Jovnna Guttorm Solbakk t.v og forlagsredaktør John Trygve Solbakk t.h.

Solbakk understreker at den samiske litteraturen er viktig for å styrke den samisk identiteten.
– Det er viktig å gi ut tekster på samisk. Vi forholder oss til verden gjennom vårt eget språk. Gjennom språk formes identitet og bevisstheten om at “Jeg er like viktig som alle andre”.
Også tematikken i bøkene kan bidra til å styrke samisk identitet, sier han, og trekker frem et eksempel:
– I ungdomsboka Jeg er en skiløper av Siri Broch Hansen møter vi noen ungdommer som konkurrerer på ski. Handlingen er lagt til Tana, og hovedpersonene er tospråklige.

Verdenslitteratur

Så til oss andre. Hvorfor skal vi ikke-samiske nordmenn egentlig lese samisk litteratur? Solbakk snur spørsmålet litt på hodet:
– Nordmenn er jo interessert i for eksempel engelsk litteratur, så hvorfor skal vi ikke være like interessert i samisk litteratur? Vi lærer alltid noe nytt når vi leser. Samisk litteratur har absolutt noe å bidra med i verdenslitteraturen. Men alt er selvsagt avhengig av et godt forfatterskap.
Lill-Tove Fredriksen, førsteamanuensis i samisk litteratur på Universitetet i Tromsø, forteller at dagens samiske litteratur spenner vidt med tanke på tematikk:
– Søken etter det samiske, assimilasjonspolitikken og fornorskningspolitikkens konsekvenser, vold i parforhold, kampen mot naturinngrep, det å være ung same i en urban kontekst og den sårbare situasjonen unge reindriftsutøvere lever i er noen av strømningene vi finner i litteraturen, sier hun.

Fra samisk til norsk

Siden 1989 er det Sametinget som er ansvarlige for å gi ut litteratur på samisk. Bøkene skal støttes med kulturmidler. De samiske forlagene får ikke produksjonsmidler for å oversette bøker til norsk. Det er altså fortrinnsvis bøker på samisk de gir ut. Likevel bestreber de to største forlagene seg på å gi ut bøkene parallelt på norsk og samisk.
– Hvis vi ser potensialet, gir vi ut boka på norsk. Det gjelder særlig barnebøker, sier Solbakk.
Han peker på at oversettingen gir økonomiske utfordringer:
– Vi har tre samiske språk, og er forpliktet til å publisere på alle tre. Vi prøver å få reist flere midler på grunn av det, men det blir ofte ikke tatt høyde for den kostnaden.

Nordmenn er jo interessert i for eksempel engelsk litteratur, så hvorfor skal vi ikke være like interessert i samisk litteratur?

Gla’nyhet

For å gjøre den samiske kulturen og litteraturen bedre kjent, har Solbakk flere forslag.
– Vi må utdanne elever slik at de blir oppmerksomme på at det finnes et urfolk i Norge. Vi bør også styrke samisk litteratur på skolebibliotekene.
Solbakk ønsker seg selvsagt også flere midler fra Sametinget for å publisere bøker. Dessuten har han en drøm om at Sametinget og Kulturrådet skal gå sammen om en innkjøpsordning for samiske titler på samisk. Da ville bibliotekene fått ti eksemplarer av hver tittel.
Men han kan også røpe en gla’nyhet på tampen:
– Vi har nylig møtt en representant fra Kulturrådets administrasjon. Kulturrådet vil gi 2 millioner til oversetting fra samisk til norsk. Det er et godt skritt i riktig retning!

Tips til samisk litteratur

Lill-Tove Fredriksen, førsteamanuensis i samisk litteratur på Universitetet i Tromsø, tipser om samiske bøker oversatt til norsk:

  • Johan Turi Muitalus sámiid birra (1910), Min bok om samene (2011). Dette er den første boka som ble skrevet på samisk av en samisk forfatter. Det er en essayistisk bok, basert på faktakunnskap og fortellinger om samisk kultur og tradisjon. Turi ønsker å skrive en bok som kan være opplysende for særlig svenske myndigheter, slik at de får et riktig bilde av samenes forhold, og som kan være fin å lese også for andre samer.
  • Jovnna-Ánde Vest, Reintråkket ender ved bredden (1989). Originalen, skrevet på nordsamisk: Boazobálggis nohká čáhcebálggis (1988), vant den første samiske romankonkurransen. Boka er basert på forfatterens opplevelser i oppveksten, der han portretterer sin egenrådige far med både et kritisk blikk, med humor og med varme. Faren forsvant i en småflyulykke utenfor Bodø i 1974, på vei til et samepolitisk møte.
  • Rauni Magga Lukkari, dikt, teatermonologen Lihkkuš almmái/En lykkens mann (2008). Forfatteren problematiserer en mors destruktive makt over sin sønn, og hvordan dette former sønnens liv, også etter morens død. Dette var det første samiske teaterstykket som ble vist både på Nationaltheatret og Det norske teatret i 2007, med Nils Ole Oftebro i rollen som En lykkens mann.
  • Dikteren og kunstneren Synnøve Persensistes siste diktsamling: ruoná rieggá vuol váccašit/ under grønn ring vandre (2017), er gjendiktet til norsk ved Erling Kittelsen. Diktene er en mytologisk reise, der dikterjeget beveger seg mellom ulike tider og verdener, mellom hav og land, i spennet mellom samisk mytologi, fornorskningspolitikken, fiender og hellige mennesker.

Barnebøker

Spesialbibliotekar Astrid Wegner på Deichman tipser om samiske barnebøker:
– Dette er barnebøker, men jeg har valgt ut titler som er interessante for voksne også. Mange samer mistet sitt morsmål i fornorskningsprosessen, og lærer seg samisk som voksne. Da er tegneserier og bøker med parallelltekst gull! sier hun.

  • Máret Ánne Sara: Ilmmiid gaskkas (nordsamisk) / Mellom verdener (norsk): Spennende fantasy basert på samiske myter og folketro. Boka ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014. Historien fortsetter i Doaresbealde doali, som foreløpig bare finnes på nordsamisk.
  • Anne-Grethe Leine Bientie: Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja (sørsamisk) / En skikkelig flink liten reingjeter (norsk). Jaahke/Jakob er ikke store karen, men passer familiens reinflokk helt alene. Det blir både ensomt, kaldt og skummelt før de voksne kommer tilbake, mat har han heller ikke. Nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2018.
  • Harald O. Lindbach og Bjørn With har laget den første originale tegneserien på lulesamisk, og muligens den første tegneserieutgivelsen med fokus på den utrydningstruede hesterasen nordlandshest/lyngshest: Rosita (2013). Historien handler om en skoleklasse på fjelltur i lulesamisk område. Rosita er med som kløvhest, og steller i stand mange artige episoder. Oppfølgeren Rosita ådå vásádusáj kom i 2017, og er tegnet av Sissel Horndal. Disse bøkene er foreløpig ikke oversatt til norsk.
Translate »